1.4 Anbefalinger om videre arbeid

Kommunesektoren som ledende omstillingsaktør

Det anbefales at utgangspunktet for videre arbeid er at kommunesektoren har et potensial for å bli en ledende aktør i omstillingen til lavutslippssamfunnet. For å utvikle denne rollen anbefales at kommunesektoren arbeider videre gjennom følgende hovedprosesser:

  • Felles grunnlag for kommunesektoren omstillingsarbeid
  • Lokale prosesser
  • Regionale strategier 
  • Utvikling av samhandlingen med staten
  • Nettverk og erfaringsutveksling

Felles grunnlag for kommunesektorens omstillingsarbeid

Det anbefales at kommunesektoren legger følgende prinsipper til grunn for videreutvikling av rollen som omstillingsaktør:

  • Kortreist kvalitet som utgangspunkt for omstillingsarbeidet
  • Kommunene som katalysator for samarbeidsdrevet innovasjon
  • Lokal- og  regionalpolitisk lederskap styrkes 
  • Forankring i kommunesektoren
  • Internasjonalt samarbeid

Kortreist kvalitet

Norske kommuner vurderes å ha et betydelig potensial for innovasjon og omstilling gjennom å utvikle lokal kompetanse og sosial kapital. Utgangspunktpunktet for omstilling til lavutslippssamfunnet er lokalsamfunnets kvaliteter, enten de er knyttet til naturgitte, kulturelle eller sosiale forutsetninger. Dette omfatter også å videreutvikle deltakelsen i nasjonale og internasjonale nettverk, og er såldes ikke en strategi for ”isolasjon”. 

Samtidig er en slik strategi rettet mot behovet for å styrke og videreutvikle lokal og regional verdiskaping og innovasjon, herunder å ta i bruk de teknologiske muligheter som omstillingen til lavutslippssamfunnet vil bygge på. Dette vil for eksempel gjelde bruk av IKT og smarte løsninger for å muliggjøre nye løsninger for transport, bygg og matproduksjon.  

Med dette som utgangspunkt foreslås at ”kortreist kvalitet” brukes for å betegne kommunesektorens felles prinsipper for omstillingen til lavutslippssamfunnet. Det anbefales at kommunesektoren tar utgangspunkt i følgende prinsipper i omstilling til lavutslippssamfunnet:

  • Lokalsamfunn med kvalitet er utgangspunktet: Kommuneutvikling rettes mot livskvalitet når det gjelder innhold (kvalitet i bomiljøer, lokalt nærings- og foreningsliv, mv.) og prosess med kvalitet (tillit, åpenhet, deltakelse). Lavutslippssamfunnet anses ikke som mål i seg selv, men som en nødvendig tilpasning til en ny og dramatisk endret kontekst.
  • Tenke globalt, men handle både lokalt og globalt: Dette betyr at det samlede klimagassutslippet (direkte og indirekte) fra innbyggere, næringsliv og kommunens egen virksomhet legges til grunn for omstillingsarbeidet.
  • Utnytte lokale kvaliteter: Vektlegge mulighet for at lokal kvalitet erkjennes og utnyttes, og at det søkes et ”kortreist” utgangspunkt når det gjelder arbeid, bolig, handel, aktivitet/opplevelse, mv. Denne tilnærmingen vil i større grad legge til rette for lokale kretsløpsløsninger med optimal ressursbruk.
  • Fellesskapsløsninger og deling utvikles: Felles løsninger styrker mulighet for å utvikle og realisere flere målsettinger samtidig.

Kommunene som katalysator for samarbeidsdrevet innovasjon

Som ledende omstillingsaktør for lavutslippssamfunnet anbefales at kommunene utvikles som katalysator for lokale prosesser (organisator eller fasilitator for verdiskaping). Dette betyr at kommunen utnytter sin legitimitet som samfunnsaktør, og arbeider aktivt for å organisere prosesser som trekker på det mangfold av kompetanse som finnes både i og utenfor eget lokalsamfunn/region. Som omstillingsaktør anbefales at kommunene engasjerer alle egne virksomheter til å ta initiativ og gjennomføringsansvar innen egen virksomhet, eventuelt i samarbeid med andre aktører.

Lokal- og regionalpolitisk lederskap

Omstilling til lavutslippssamfunnet anbefales sett som en utfordring for, og mulighet til å videreutvikle den lokal- og regionalpolitiske lederrollen. Det bør spesielt legges vekt på å sette grunnleggende utfordringer på den politiske dagsorden, og sikre prosesser for demokratisk deltakelse og inkludere partnerskap (åpen, og gjerne normkritisk, innovasjon). Det anbefales å utvikle nye samarbeidsmodeller innenfor rammene av det representative demokrati. 

Forankring i kommunesektoren

Det anbefales at omstillingen til lavutslippssamfunnet er et tema som drøftes aktivt i KS’ felles fora. Et utgangspunkt kan være å legge opp til en prosess rettet mot en behandling i Landsstyret i KS, som igjen kan legge til rette for en prosess mot Landstinget i 2020. Det anbefales i tillegg at KS tar en aktiv rolle for å stimulere til og/eller fasilitere lokale og regionale prosesser, herunder vurdere behov for kommunenettverk for omstilling til lavutslippssamfunnet.

Internasjonalt samarbeid

Det anbefales at KS i samråd med relevante aktører og personer konkretiserer hvordan norske kommuner og regioner kan delta i, og være med å utvikle det internasjonale kommunesamarbeidet om omstilling til lavutslippssamfunnet.

Lokale prosesser

Den viktigste del av omstillingsarbeidet vil være prosessene i den enkelte kommune og region. Lokalt omstillingsarbeid bør ta utgangspunkt i å etablere en forståelse av hvorfor omstilling til lavutslippssamfunnet er viktig, og hvordan det enkelte lokalsamfunn forholder seg til omstillingen.

Det anbefales derfor at alle kommuner legger opp en prosess rettet mot å etablere en strategisk plattform for omstillingsarbeidet med aktiv involvering og eierskap i kommunestyret. Plattformen bør rettes mot å gi politiske føringer både for arbeidet i lokalsamfunnet, og for hvordan kommunen som organisasjon og lokalsamfunn skal forholde seg til lavutslippsutfordringen. I arbeidet med en slik plattform er det naturlig å legge opp til en bred prosess med både eksterne aktører, kommunens egne virksomheter og innbyggere.

Den enkelte kommune bør ”skynde seg langsomt”, og prioritere forankring og kvalitet i prosesser knyttet til omstillingsarbeidet. Dette er samtidig ikke til hinder for å planlegge og gjennomføre klimatiltak parallelt, spesielt når dette ikke binder opp kommunens handlingsrom (lock-in).

Det anbefales at den enkelte kommune legger til rette for en løpende organisatorisk tilpasning (institusjonalisering) av omstillingsarbeidet. For kommunene betyr det blant annet organisasjons- og lederutvikling rettet mot å ta en aktiv rolle i det lokale omstillingsarbeidet. Dette vil få betydning for organisering av kommunens virksomhet både når det gjelder permanente ansvarsområder (basis) og prosjekter, programmer, nettverk, samt fristilte enheter, foretak og nettverk. Samtidig vil det være behov for kompetanse i arbeid med komplekse og tverrfaglige problemstillinger, noe som bør avspeiles i kommunens kompetanseutviklingsstrategier.

Regionale strategier

Med utgangspunkt i prosessen med ny regionstruktur, anbefales at KS etablerer et eget prosjekt for å konkretisere hvordan de nye regionene kan bli aktører som fremmer omstilling til lavutslippssamfunnet. Prosjektet rettes mot å etablere et felles utgangspunkt for de nye regionene, som gir den enkelte region et grunnlag for å optimalisere sin rolle og avklare hvilke tema som bør prioriteres. Prosjektet kan i tillegg konkretisere forventninger til Stortinget når det gjelder rammevilkår, kompetanse og oppgaveoverføring fra staten for å stimulere til ”lavutslippsregioner”.

Samarbeid mellom staten og kommunesektoren

Det anbefales at det legges opp til en videreutvikling av dialogen mellom kommunesektoren og staten rettet mot å identifisere felles utfordringer og samarbeidsmuligheter i omstillingen til lavutslippssamfunnet.

Ut fra at omstillingen kan anses som et gjenstridig (wicked) problem anbefales at det i utgangspunktet legges opp til en dialog om å drøfte prinsipper og identifisere prioriterte problemstillinger og satsninger. Samtidig bør en slik dialog være rettet mot å etablere og finansiere satsninger innenfor områder som har et potensial for omstilling , og for å realisere vinn-vinn løsninger.

Tema som vurderes som særlig aktuelt å adresseres er:

  • Samarbeid om tiltak som anses som viktig å gjennomføre i flest mulig kommuner, og hvor det er viktig å sikre forsert og koordinert gjennomføring (f.eks. tiltak på nivå 1).
  • Muligheter for å styrke omstillingsarbeidet knyttet til etablering av ny kommune- og regionstruktur. 
  • Utvikling av forsknings- og innovasjonspolitikk rettet mot å stimulere kommunene til å katalysere samarbeidsdrevet innovasjon, herunder etablering av strategisk partnerskap/nettverk på spesielt viktige områder.  Utvikling av innovative offentlige anskaffelser kan også inngå i et slikt samarbeid.
  • Hvordan kommunene kan bidra til å fremme kretsløps- og samarbeidsøkonomi, og gjennom dette aktivt bidra til det grønne skiftet.
  • Hvordan areal- og transportpolitikken kan videreutvikles på en måte som fremmer omstilling til  lavutslippssamfunnet, og samtidig legger grunnlag for vinn-vinn løsninger.
  • Hvordan Plan- og bygningsloven (PBL) kan utvikles som virkemiddel for omstilling til lavutslippssamfunnet, og en totalt sett bærekraftig utvikling.
  • Hvordan man bør utvikle et grunnlag (måling, datagrunnlag, indikatorer, etc.) for lokal og regional resultatoppfølging av omstillingsarbeidet.
  • Lokalisering og konseptutvikling av større offentlige byggeprosjekter.