1.3 Konsekvenser og forutsetninger

Hva vil målet om omstilling
bety for kommunesektoren ?

  • Omstilling til lavutslippssamfunnet og et mer klimavennlig samfunn innebærer både potensielle gevinster (vinn-vinn løsninger), utfordringer og kortsiktige negative konsekvenser. Gevinstene er for eksempel knyttet til økonomiske innsparinger ved mindre ressurskrevende løsninger, og løsninger som gir økt måloppnåelse (se for eksempel Aasen et al 2015). Dette kan være helsemessige gevinster gjennom for eksempel mer sykkel og gange, redusert forurensning i bysentra, ny næringsutvikling mv.
  • Negative kortsiktige konsekvenser er knyttet til målkonflikter på kort sikt (jfr. kapittel 1.2), og reduserte inntekter og/eller økte kostnader. Dette kan for eksempel skje ved å erstatte utbygging av nye områder, infrastruktur og bygg (bolig, fritid, næring mv) med fortetting og transformasjon i sentrale områder. For eksempel omfatter det strengere praksis i arealplanleggingen med fokus på utbygging i knutepunkter, og innføring av restriktive tiltak som parkeringsrestriksjoner og høye parkeringsavgifter for å bidra til insentiver som bygger opp om en klimavennlig livsstil.
  • Omstilling betyr potensielt økt konfliktnivå og lokale protester mot for eksempel utbyggingsprosjekter.

Hvilke rammebetingelser må komme på plass for at kommunesektoren kan bidra til et lavutslippssamfunn?

  • Omstilling til lavutslippssamfunnet krever økt vekt på institusjonalisering. Dette er knyttet både til prosesser og arbeidsformer, strukturer og ressurser som kan brukes i omstillingsarbeidet. Slike endringer er nødvendig for å sikre både nytenking (ideer, konsepter og design) og gjennomføring.
  • Kommunene bør i økt grad utvikle rollen som samfunnsaktør, herunder prioritere tilstrekkelige ressurser (eller øke ressursene).  En slik prioritering vil være nødvendig for å sikre tilstrekkelig aksept hos, og deltakelse fra, store deler av lokalbefolkning og lokalt næringsliv.
  • Omfanget av omstillingsutfordringen tilsier at det er behov for å utvikle og gjennomføre programmer og satsing som vil kreve betydelig statlig finansiering. 
  • Det er behov for institusjonalisering av omstillingsarbeidet både lokalt, regionalt og nasjonalt, og knyttet til satsinger som involverer flere forvaltningsnivåer og/eller andre samfunnsaktører.
  • Det vil være spesielt viktig å legge grunnlag for at kommunesektoren kan bli en ledende omstillingsaktør gjennom å være en katalysator for omstilling.

Hvordan kan omstillingstiltak i kommunesektoren bidra til nødvendige endringer på andre samfunnsområder, f.eks. til lokal næringsutvikling?

Omstilling til et lavutslippssamfunn har mange muligheter i seg for å skape lokal næringsutvikling. I tittelen til denne rapporten, «kortreist kvalitet», ligger blant annet å utnytte lokale ressurser og fortrinn. Klimautfordringen kan kobles til lokale fortrinn ved for eksempel å utnytte potensialet i lokale ressurser som eksempelvis tre, jord- og skog, og menneskelige ressurser i form av initiativrike grupper og personer. Omstilling kan også bety behov for økt kvalitet på byer og tettsteder, og gjennom det legge grunnlag for økt livskvalitet og lokal næringsvirksomhet.