1.2 Strategier og tiltak

Hva vil være de viktigste omstillingstiltakene?

  • Omstillingsarbeidet bør primært fokuseres på at den enkelte kommune og region gjennomfører tiltak som er tilpasset lokal og regional kontekst, og som har lokal- og regionalpolitisk forankring.
  • Fokus på konkrete tiltak og løsninger, bør både i kommuner og regioner suppleres med utvikling av et strategisk grunnlag som trekker opp prinsipper, føringer og visjoner.   
  • Det er behov for at prosjekter (områdeutvikling, større byggeprosjekter, transport, kommunale tjenester mv.) i større grad bygger på strategiske konsepter, slik at vinn-vinn løsninger sikres ved gjennomføring. 
  • Omstillingstiltakene bør søkes uavhengig av om utslippet skjer lokalt eller om det er knyttet til aktivitet, forbruk eller produksjon som skjer utenfor kommunegrensene. Indirekte utslipp relatert til kommunens innbyggere og nærings- og foreningsliv, bør adresseres i tillegg til kommunens egen virksomhet.
  • Temaene bygg, transport og mat vil være gode ”innganger” for utvikling av lokale og regionale strategier. En betydelig del av klimagassutslippene er knyttet (direkte eller indirekte) til disse temaene.  De kan påvirkes lokalt, og er relevante tema for både innbyggere, lokalt næringsliv og andre samfunnsaktører
  • Transport medfører direkte utslipp i kommunen og indirekte utslipp ved          kjøring utenfor kommunen, samt utslipp fra produksjon og distribusjon av både bil og drivstoff.
  • Bygg medfører direkte utslipp ved fyring for oppvarming og bygging, fra transport til og fra bygget både ved bygging og i drift, indirekte utslipp knyttet til materialer som inngår i bygget og kjøp av energi (brensler, fjernvarme, elektrisitet).
  • Mat kan knyttes til utslipp fra dyrking og produksjonsprosesser, videreforedling og bearbeiding, og transport i alle ledd. Utslippene fordeler seg både på direkte og indirekte utslipp.  

På hvilken måte skiller omstillingstiltak seg fra dagens klimatiltak?

  • Mange av dagens klimatiltak er tiltak på nivå I som i liten grad krever endringer i forbruks- og produksjonsmønster. Denne type tiltak kan i verste fall bidra til å redusere oppmerksomheten på behovet for endringer i strukturer og institusjoner.
  • Den viktigste forskjellen mellom dagens strategier og tiltak, er at det i en omstillingsprosess er behov for å adressere nye og mer grunnleggende problemstillinger. Dette krever en mer åpen og innovativ tilnærming, og økt vekt på bred deltakelse og partnerskap.
  • En viktig forskjell vil således være at det blir vanskeligere og mindre hensiktsmessig å diskutere konkrete tiltak (løsninger), og behov for å utvikle en forståelse av det mulighetsrom som er knyttet til å utvikle og realisere innovative strategiske konsepter. For eksempel er det behov for å utvikle nye forretningskonsepter for bærekraftig transport som fordrer koordinering med andre prosesser i by- og stedsutvikling.
  • Omstillingstiltak vil i større grad kreve at målkonflikter håndteres og transformeres til vinn-vinn løsninger, for eksempel ved at det utvikles lavutslippsløsninger ved utbygging i områder med flere grunneiere og utbyggere.

Hvilke målkonflikter innebærer omstillingen til lavutslippssamfunnet?

  • Den grunnleggende målkonflikten (spesielt på kort sikt) er hensynet til kortsiktig økonomisk gevinst vs. å etablere strukturer som legger grunnlag for omstilling og langsiktige effekter. Dette kan innebære målkonflikter mellom:
  • Lokal nytte for kommunen/lokalsamfunnet, vs. omstilling som er motivert ut fra hensynet til det felles (globalt) beste.
  • Kortsiktig behov for arbeidsplasser, vs. nødvendigheten av å investere i næringer som har et utviklingspotensial (herunder eksport av varer og tjenester) på lengre sikt.
  •  Grunneiers/utbyggers ønsker om utbygging av områder utenfor definerte sentra, vs. hensynet til klimavennlig areal-, bolig- og transportplanlegging.
  • Ønsket om knutepunktutvikling med høy tetthet, vs. å sikre andre kvaliteter, for eksempel blå- grønn infrastruktur og bevaring av eksisterende bokvaliteter.
  • Jordvern vs. fortetting i sentrums(nære) områder.
  • Klimatilpasningshensyn vs. tiltak for utslippsreduksjoner, for eksempel i områder egnet for fortetting, men utsatt for økt havnivå.
  • Lovpålagte oppgaver vs. ”frivillige” klimapolitiske satsinger lokalt, spesielt når disse ikke støttes gjennom statlige virkemidler. Dette henger sammen med den store bredden i kommunale oppgaver og forventningene til kommunen på svært mange områder.

Hva vil være de viktigste hindringene for å få til nødvendig omstilling?

  • Hovedutfordringen i omstilling til lavutslippssamfunnet er neppe for lite kunnskap, mangel på teknologi eller mangel på ressurser, men å initiere, forankre og utvikle innovative prosesser og samtaler med høy kvalitet. Det er imidlertid krevende å adressere nye problemstillinger (spesielt på nivå III), og knytte det opp mot utvikling av kommunens roller som samfunnsaktør. Sentrale hindringer er:
  • Begrenset kompetanse og kapasitet i kommunene til at kommunene kan fungere som katalysatorer for samarbeidsdrevet innovasjon, og gjennom dette ta rollen som (d)en ledende aktør i omstillingen til lavutslippssamfunnet. 
  • Manglende eller svak kobling mellom kommunens innovasjonsarbeid og omstilling til lavutslippssamfunnet. Dette begrenser muligheten til å arbeide systematisk med å håndtere målkonflikter, og gjennom det realisere vinn-vinn løsninger.
  • Begrenset koordinering mellom kommunens ulike roller og ansvarsområder, som igjen begrenser muligheten til å utvikle og forankre nye løsninger.
  • Utilstrekkelig institusjonalisering av omstillingsarbeidet, både lokalt, regionalt og i samhandlingen mellom forvaltningsnivåer. Dette innebærer også at omstillingsarbeidet i begrenset grad er integrert i kommunens organisasjon, strategier og prioriteringer.
  • Uklarhet i hva statlige myndigheter forventer av kommunene når det gjelder omstillingsarbeidet. Dette er også knyttet til svake statlige økonomiske insentiver for omstilling. 
  • Manglende måling og evaluering av klimapolitisk måloppnåelse, knyttet til begrensninger i statistikk, måleverktøy og indikatorutvikling lokalt og regionalt.

Innenfor hvilket tidsperspektiv må omstillingstiltakene gjennomføres?

  • For å kunne nå målet om lavutslippskommuner i 2050, er det viktig at omstillingsarbeidet starter umiddelbart. 
  • For tiltak på nivå I bør fokus være forsert, og i større grad koordinert, gjennomføring i kommunesektoren. Dette er relativt ukontroversielle tiltak, og kan også forsterke utviklingsprosesser (tiltak på nivå II) og mer grunnleggende omstilling (nivå III).
  • Det bør umiddelbart drøftes hvordan omstilling til lavutslippssamfunnet kan bidra til også å realisere flere viktige samfunnsmål (vinn- vinn tiltak), for eksempel grønn næringsutvikling, positive helseeffekter og klimatilpasning.
  • Tiltak på nivå III anses nødvendig å gjennomføre for å realisere lavutslippssamfunnet, samt opprettholde dette på lang sikt.
  • Tiltakene som velges må tilpasses den lokale konteksten, dvs. stedlige karakteristika og lokal aksept for tiltak.

I hvilken rekkefølge bør tiltakene gjennomføres?

  • Rekkefølgen av tiltakene vil avhenge av lokal og regional kontekst. Det vil samtidig være viktig å etablere en strategisk plattform hvor tiltak på både nivå I, II og III inngår.
  • Selv om gjennomføring av tiltak på nivå III først kan gjennomføres på lengre sikt, bør arbeidet med å utvikle strategier på nivå III skje parallelt med tiltak på nivå I og II, og innenfor rammen av en lokal og/eller regional strategisk plattform.
  • Det bør så raskt som mulig identifiseres tiltak som gjør at ”lock-in” unngås (dvs. at omstillingsarbeidet og mer radikale tiltak senere blir mer krevende å realisere), for eksempel ved at det avventes å ta i bruk nye arealer og/eller vurderes om behov for ny infrastruktur kan løses på mer klimaeffektive måter.
  • Det bør i en strategisk plattform legges vekt på at man på kort sikt sikrer hensiktsmessig institusjonalisering rettet mot omstilling til lavutslippssamfunnet. (Programmer, prosjekter, etablering av virksomheter, avtaler, finansieringsløsninger, grunnlag for innovative offentlig anskaffelser mv).


Hvordan skal klimatilpasningstiltak koordineres med omstillingsarbeidet?

  • Det bør legges vekt på at strategier og prosjekter, spesielt knyttet til områdeutvikling, infrastruktur og større bygg, sikrer flest mulig kvaliteter og effekter (vinn-vinn løsninger). Dette innebærer blant annet at løsninger bør sikre klimatilpasning, i tillegg til å bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet. Eksempelvis løsninger som reduserer mengden overvann og samtidig utnytter overvann til andre formål f.eks. rekreative formål.
1. FNs klimapanels definisjon av omstilling (transition) er «en prosess som endrer de fundamentale egenskapene til et system, inkludert strukturer
og institusjoner, infrastruktur, regelverk, finansielle regimer, samt holdninger og praksiser, livsstil, politikk og maktforhold».
Neste