Denne rapporten har vært rettet mot å belyse følgende hovedspørsmål (med delspørsmål) knyttet til kommunesektorens arbeid med omstilling til lavutslippssamfunnet:
- Utfordringsbildet og kontekstforståelse
- Strategier og tiltak som er viktig for å realisere omstilling
- Behov for institusjonalisering
- Anbefalinger om videre arbeid
Hva karakteriserer lavutslippssamfunnet?
- Utslipp tilsvarende 1-2 tonn per innbygger. Dette innebærer en reduksjon i klimagassutslippene på 80-90 prosent.
- Økonomien er basert kretsløpsprinsippet (sirkulær økonomi) og delingsløsninger. Dette kjennetegnes av i større grad å finne fellesløsninger med bedre utnyttelse av ressurser og kapasiteter, for eksempel innenfor transport og bygg.
- Kommunene har institusjonalisert arbeidet med miljø og klima, og er således ikke avhengig av enkeltpersoners engasjement.
- Lokalsamfunns- og regionutvikling er basert på dialog og samarbeidsdrevet innovasjon hvor både ulike forvaltningsnivåer, innbyggere og næringsliv deltar.
- Det er etablert varige ordninger for å sikre finansiering av kommunesektorens klimaarbeid.
Hvilke utfordringer for plan- og styringssystemer i kommunesektoren innebærer omstillingen innenfor et kort tidsperspektiv (15 år) ?
- Innenfor et 15 års perspektiv vil sannsynligvis utslippene måtte reduseres med ca. 50 %. Dette bidrar til å legge grunnlaget for å nå et utslippsmål med 80-90 % reduksjon i 2050.
- Det legges til grunn et skille mellom tre tiltaksnivåer. Nivå I: Effektivisering innenfor dagens strukturer og systemtenkning. Nivå II: Utvikling i måten man utfører aktivitetene og løser oppgavene på, moderat systemendring. Nivå III: Omstilling, forebygging og systemendring. Tiltak på nivå I kan imidlertid neppe redusere utslippene mer enn 20-30 %. Tiltak på nivå II og III bør derfor også videreutvikles fram mot 2030.
- Tiltak på nivå I innebærer trolig få utfordringer for plan- og styringssystemet og kan i stor grad skje innenfor etablerte ansvarsområder.
- På nivå II, og spesielt på nivå III, finnes i mindre grad felles svar på hvilke omstillingstiltak som bør realiseres. Dette betyr at plan- og styringssystemet utfordres ut fra behovet for økende grad av samarbeid og flernivåstyring (governance), som er nødvendig for å sikre tilstrekkelig dynamikk i og institusjonalisering av omstillingsarbeidet.
- Omstilling på nivå II, og i særlig grad på nivå III, vil kreve at det kommunale plan- og styringssystem suppleres med prosesser som er dynamiske, og er basert på samarbeidsdrevet innovasjon.
- Kommunens rolle vil da i større grad bli å stimulere til engasjement og bred deltakelse, og å utvikle rollen som katalysator for omstilling i eget lokalsamfunn og region.
- Lokalpolitisk ledelse vil i større grad være å sørge for å ta stilling til hvilke spørsmål som bør settes på dagsorden i omstillingsarbeidet, og sørge for at administrativ ledelse legger til rette for at kommunen tar en utvidet og ny lederrolle i omstillingsarbeidet. Utvikling av strategisk folkevalgt ledelse vil derfor bli relativt sett viktigere i forhold til tradisjonell mål- og resultatstyring.
- Omstillingsprosessene innebærer at det i politisk resultatoppfølging er behov for økt fokus på samfunnsmessige effekter (for eksempel oppfølging av de samlede utslipp fra eget lokalsamfunn eller region), og utvikling av robuste indikatorer.
