8.7 Samarbeidet mellom staten og kommunesektoren

Omstillingen til lavutslippssamfunnet utfordrer etablert ansvarsfordeling og samhandlingsmønstre mellom staten og kommunesektoren. For å styrke kommunens mulighet for omstilling gjennom samarbeidskrevet innovasjon, er det viktig med arenaer for dialog og koordinering mellom staten og kommunesektoren. 

Aktuelle tema som er relevante for å styrke samarbeidet om omstilling er:

• Forskning og innovasjon. Behovet for å utvikle en forsknings- og innovasjonspolitikk som bygger opp under kommunesektorens omstillingsarbeid til lavutslippssamfunnet bør drøftes videre. Et utgangspunkt er Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA sin felles strategi (Innovasjonstalen, 31.05.16) hvor mange relevante samfunnsutfordringer er trukket opp. Utvikling av bruken av offentlige anskaffelser rettet mot det grønne skiftet og omstilling til lavutslippssamfunnet, vil i denne sammenheng være relevant å drøfte. Det vises for øvrig til omtalen av Vinnova i rammen på neste side. 
• Samarbeid om realisering av potensialet for utslippsreduksjoner på nivå I (effektivisering). Mange av tiltakene er i dag lite omdiskutert og relativt enkle å gjennomføre. En koordinert gjennomføring kan være hensiktsmessig. Tiltak kan i stor grad gjennomføres innenfor dagens rammer og teknologiske muligheter. 
• Lavutslippsperspektivet i ny kommune- og regionstruktur. Kommunesektoren kan legge opp til en prosess hvor det drøftes hvordan lavutslippssamfunnet kan adresseres innenfor en ny kommune- og regionstruktur. Dette kan gi økt bevissthet om de potensialer som er knyttet til ny struktur. 
• Videreutvikling av areal- og transportpolitikken. Det kan drøftes hvordan samordnet bygg-, areal- og transportplanlegging kan videreutvikles som et virkemiddel for omstilling til lavutslippssamfunnet. Dette kan være sentralt for å legge til rettet for ”kortreist kvalitet” og gode helhetsløsninger. En slik drøfting kan også være relevant inn mot videreutvikling av etablerte bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler. En slik drøfting kan i tillegg være et utgangspunkt for hvordan  klimaperspektivet bør integreres i konseptvalgutredninger (KVU) for statlige investeringer (bygg og infrastruktur). Det vil i forlengelsen av en slik drøfting være aktuelt å ta for seg hvordan Plan- og bygningsloven (PBL) kan utvikles som virkemiddel for omstilling (jfr. kapittel 6.6).
• På vei mot lavutslippssamfunnet? Det anses relevant å drøfte opplegg/metoder for oppfølging av lokale og regionale resultater (datagrunnlag, kvalitativ vurdering, datatilfang, effektvurdering mv.) rettet mot å etablere et troverdig grunnlag for resultatrapportering i samarbeidsprosjekter (jfr. omtalen av Sønderborg i kapittel 7.10).

Vinnovas strategiske program for samarbeidsdrevet innovasjon 

Vinnova er Sveriges innovasjonsmyndighet og fremmer samarbeid mellom foretak, universitet og høgskoler, forskningsaktører og offentlig virksomhet. Regjeringen har lagt til grunn at samfunnsutfordringer skal møtes gjennom mer kraftfullt samarbeid mellom ulike samfunnsaktør. Gjennom Vinnovas strategiske samvirkeprogram skal Sveriges innovasjonskraft for bærekraftig vekst økes. 

Vinnova ønsker å gjøre forskningen mer samhandlings- og innovasjonsorientert gjennom bruk av triple helix-prosjekter. Gjennom samarbeid nyttiggjøres forsknings- og innovasjonsmiljøer og det utvikles møteplasser rettet mot å skape dialog og legge grunnlag for nye samarbeidsrelasjoner. Programmene er basert på samarbeidsdrevet innovasjon, og kommuner og regioner er viktige partnere som legger grunnlag for at FoU-aktivitet ikke flyttes ut av Sverige. Vinnova administrerer en rekke strategiske program som er tverrfaglige og retter seg mot samfunnsutfordringer. Det er for eksempel programmer innenfor transport. Programmene er valgt ut fra næringslivets behov og interesser, herunder mulighetene for et internasjonalt marked, dvs. kobling til globale utfordringer som bærekraftig transport. Offentlig sektor kan derfor ha en katalyserende effekt på den grønne kapitalen i næringslivet, og bidra til å sikre tilstrekkelig finansering totalt sett. Det vurderes som ønskelig at kommunene i større grad involverer medarbeiderne og medborgere i innovasjonsprosesser. 

Dette forutsetter at offentlige aktører utvikler samarbeidet med private, frivillige og akademia. Det offentlig skal bli en drivkraft og fasilitator for både utvikling og anvendelse av innovasjoner.

Eksempler på program er:

• Neste generasjons reiser og transport som er rettet mot økt eksport og redusert klimabelastning.
• Smarte byer med fokus på miljø- og klimateknikk, smarte elnett og digitalisering i urbane miljø.
• Kretsløpsbasert (sirkulær) biobasert økonomi rettet mot at biologiske produkter skal erstatte fossile produkter gjennom resurseffektiv gjenbruk og gjenvinning.

Vinnova arbeider også for å utvikles som partner for næringsliv og offentlig sektor i denne type innovasjonsprogram. Det anses viktig å drive mindre parallelt utviklingsarbeid i kommunesektoren, og bidra til at det utvikles løsninger som kan tas i bruk av flere kommuner. Innovasjonsarenaer er katalyserende møteplasser for alle aktørene i triple helix-feltet. Et viktig virkemiddel er også innovative anskaffelser.