8.5 Et strategisk grunnlag

Lokalt politisk lederskap innebærer i følge Windsvold m.fl.  (2015): 

Å skape målrettet endring på en måte som vinner oppslutning i lokalsamfunnet. Lokalt politisk lederskap kan utøves individuelt, av sentrale politikere som for eksempel ordføreren; eller kollektivt, av hele kommunestyret i fellesskap. Politisk lederskap utøves både internt, overfor kommuneadministrasjonen, kommunalt ansatte og i kommunestyret; og utadrettet, overfor befolkningen, lag og foreninger og næringsliv.

En slik forståelse av politisk lederskap innebærer at omstillingen til lavutslippssamfunnet kanskje først og fremst bør sees som en politisk lederutfordring i den enkelte kommune. Det vil være avgjørende at kommunestyrene med støtte fra administrativ ledelse, setter dagsorden i omstillingsarbeidet. Et viktig spørsmål for kommunestyret blir å ta stilling til hvordan arbeidet med omstillingen til lavutslippssamfunnet skal legges opp. I dette ligger også å drøfte egen rolle sett i lys av behovet for deltakende og åpne prosesser. Tilsvarende vil dette også åpne for hvordan den enkelte folkevalgte kan utvikle sin rolle i omstillingsprosessen.

Mange av eksemplene i rapporten viser at ”robuste” prinsipper eller strategier som ligger til grunn for et mangfold av konkrete samarbeidsprosjekter, kan være en god tilnærming framfor å utarbeide egne ”lavutslippsplaner”.

Utvikling av et felles strategisk grunnlag for kommunen eller lokalsamfunnet/regionen er således en god mulighet for å sikre deltakelse og engasjement, og for å kunne formulere og drøfte grunnleggende spørsmål for omstillingsarbeidet. Et slikt grunnlag er også en mulighet til å sikre en bred og god forankring og forståelse av kontekst, både knyttet til lokale forhold, og nasjonale og internasjonale utviklingstrekk (jfr. kapittel 4).

Utvikling av en slik strategisk plattform vil være en god anledning til å drøfte tilnærming/ ambisjonsnivå for kommunen, og hva en kretsløpsøkonomisk tilnærming kan bety. Fasen gir en spennende mulighet for å innta et mangfold av perspektiver og utviklingstrekk, og etablere et grunnlag for innovasjon gjennom samarbeid.

Andre aktuelle spørsmål som kan belyses eller tas stilling til :

  • Bør det legges opp til at ”kortreist kvalitet” blir et gjennomgående prinsipp som søkes realisert på flest mulig områder?
  • Bør kommunen ta utgangspunkt i utslipp innenfor egen virksomhet, utslipp totalt i lokalsamfunnet eller totalt i regionen, og bør indirekte utslipp inkluderes?  
  • Bør  det legges opp til en gjennomgang av vedtatte, men ikke realiserte arealplaner og byggeprosjekter rettet mot å sikre handlingsrom, og samtidig unngå at det legges føringer som kan øke utslippene på sikt (”lock-in”)?
  • Hvor viktig er det å prioritere konkrete handlingsplaner, framfor å ha en mer åpen og inviterende strategi hvor tiltak utvikles og realiseres løpende?
  • Hvordan vil kommunen både stimulere til handling og tiltak på kort sikt, og samtidig arbeide med å oppmuntre til nytenkning i et lengre perspektiv?
  • Bør det etableres fremtidsbilder (visjoner, utopier, scenarier), og hva er i så fall viktig å legge vekt på?
  • Er det aktuelt å vurdere en strategi med ”foregangsprosjekter” hvor det stimuleres til samarbeid om nye løsninger? 
  • Hvor viktig er det å arbeide fokusert og målrettet for å redusere utslipp, framfor å fokusere på behov for å utvikle lokale kvaliteter (innenfor en lavutslippskontekst)?
  • Hva er de viktigste temaene å drøfte i omstillingsarbeidet lokalt og regionalt? Et utgangspunkt er temaene bygg, transport og mat (jfr. kapittel 5) og hvordan disse kan drøftes innenfor rammen av både nivå I, II og III.
  • Hvordan vil kommunen institusjonalisere (herunder organisere og finansiere) omstillingsprosessen?

På grunnlag av en strategisk plattform vil det trolig være hensiktsmessig med en midlertidig organisasjon (virksomhetsområde, prosjekt, program, nettverk eller lignende) med et mandat til å lede og/eller katalysere omstillingsarbeidet.

Neste