8.3 Kretsløps- og delingsøkonomi

En ny dagorden vil trolig kreve at kommunesektoren drøfter hva som skal være grunnleggende lokal- og regionaløkonomiske forutsetninger. Den omstilling som er nødvendig for å realisere lavutslippssamfunnet peker i retning av at utgangspunktet bør være en kretsløpsøkonomisk tilnærming som også er nært knyttet til delings- eller samarbeidsøkonomien (jfr. kapittel 4.4). Dette er et godt utgangspunkt for lokal næringsutvikling, og legger grunnlag for å utvikle lokal kompetanse, næringsutvikling, samt nye lokale og regionale verdikjeder og verdinettverk. Prosjektet Hurdalsmat (jfr. kapittel  7.10 og kapittel 3 i vedlegg 3) og satsningen på  «ureist mat» er et eksempel på samarbeid mellom lokale produsenter, lokale storhusholdninger, dagligvarebutikker og enkeltpersoner og er samtidig rettet mot å utvikle lokal kompetanse.  

En kretsløpsøkonomisk tilnærming kan danne grunnlag for en bærekraftig lokal- og regionøkonomisk utvikling. Samtidig er det behov for å klarlegge mer konkret hva kretsløps- og delingsøkonomi betyr i praksis, hvilke effekter (herunder utslippsreduksjoner) som kan oppnås og hvilke barrierer som finnes for realisering. Rammeverket for kretsløpsøkonomien som beskrevet i kapittel 4.4 kan være et utgangspunkt for videreutvikling av både praktiske erfaringer, og til å etablere et bedre kunnskapsgrunnlag. 

Når det gjelder avfallshåndtering er det arbeidet lenge med å utvikle en kretsløpstilnærming hvor ressurser i utgangspunktet bør brukes av flere (samarbeid/deling) og/eller lengst mulig. Mengden nye ressurser som må skaffes til veie, vil reduseres med denne tilnærmingen. For eksempel vil en avfallspolitikk basert på følgende prioritering for ressursbruk, inngå som en del av en kretsløpsøkonomisk tilnærming:

  • Flerbruk, ressurser brukes mest mulig intensivt og av flest mulig (hindre at avfall oppstår, minst mulig avfallsproduksjon)
  • Ombruk, ressurser brukes til samme formål, evt. med tilpasninger (redesign)
  • Gjenbruk av materialer (bruke materialer fra avfall til å lage nye produkter)
  • Energiutnyttelse (brenne med energiutnyttelse)
  • Restavfall som ikke lar seg utnytte, nedbrytes med minst mulig belastning for mennesker og natur.

EU-kommisjonens politikkpakke på kretsløpsøkonomi (2015) er rettet mot en overgang til en mer sirkulær, kretsløpsbasert økonomi som skal bidra til økt konkurransekraft, fremme bærekraftig økonomisk vekst og skape nye arbeidsplasser. Politikkpakken peker klart i retning av at også kommunesektoren bør utvikle kretsløpsløsninger, og at dette ikke bare er knyttet til avfall og gjenvinning, men til løsninger som totalt sett legger grunnlag for omstilling til en bærekraftig økonomi. 

Ved å legge et kretsløpsøkonomisk perspektiv til grunn for omstillingsarbeidet, kan kommunene både videreutvikle egen avfallspolitikk, men også sette denne inn i et større perspektiv (jfr. figur 8.1). Figuren viser hva en kretsløpsøkonomisk tilnærming innebærer, og betydningen av at økonomisk aktivitet skjer innenfor rammen av naturgitte og kulturelle forutsetninger. Dette kan også ha som konsekvens at holdninger og verdier/identitet gis økt betydning, og styrker muligheten for gode fellesskapsløsninger kontra rene markedsøkonomiske løsninger (Crompton og Kasser 2010).

En aktiv videreutvikling av kretsløps- og delingsøkonomi lokalt og regionalt, vil også styrke mulighetene for en dialog om hva som bør være de grunnleggende forutsetninger (paradigme) for økonomisk tenkning og praksis mer generelt. 

Figur 8.1: Kretsløpsøkonomi – prinsippskisse, iht. Jacobsen (2015).