Kommunene har meget stor grad av frihet til å velge tilnærming til klimautfordringen. Som et ytterpunkt kan kommunene velge kun å forholde seg til lovpålagte oppgaver og de rammer som er lagt for utøvelse av disse. Samtidig har kommunene gjennom sine ulike roller (jfr. kapittel 7.8) stor frihet til å utvikle rollen som samfunnsaktør, og tilpasse denne til aktuelle samfunnsutfordringer. Kommunene har derfor et betydelig mulighets- og handlingsrom når det gjelder å engasjere seg i omstillingen til lavutslippssamfunnet.
Ut fra at klimautfordringer kan anses som et gjenstridig problem, vil det å ta en ledende rolle i omstillingsarbeidet trolig kreve en svært bevisst prioritering og et aktivt politisk valg i kommunene. Samtidig har kommunesektorens engasjement i omstillingsarbeidet både i Norge og internasjonalt (jfr. vedlegg 2) gjort at kommunene (local government) har blitt anerkjent som en sentral aktørgruppe.
Denne posisjonen er knyttet til at kommuner og regioner har tette samarbeidsrelasjoner både mot befolkningen, lokalt næringsliv og frivillige organisasjoner i klimaarbeidet. Kommunesektoren i Norge har samtidig en dialog med statlige myndigheter både på generelt og overordnet grunnlag. Kommunesektoren har også et betydelig internasjonalt nettverk, og har samlet sett et meget stort potensial som katalysator og samarbeidspartner i omstilling til lavutslippssamfunnet. Statlige myndigheter vil derfor også være svært avhengig av god samhandling med kommunesektoren for å kunne realisere internasjonale og nasjonale klimapolitiske målsettinger.
Både kommunesektoren og den enkelte kommune står derfor overfor et grunnleggende veivalg i omstillingsarbeidet. Dette er knyttet til hvilken tilnærming som legges til grunn i omstillingsarbeidet, og som vil avspeile hvordan omstillingsutfordringen ”rammes inn”. Følgende hovedalternativer (veivalg) synes aktuelle:
- Miljøprioritering: Klimautfordringen sees som et ”miljøspørsmål” som må konkurrere om ressurser innenfor gitte rammer, og utgjør et av mange krav som kommunene står overfor.
- Miljøsatsing er lønnsomt: Kommunen ser klima som en miljøutfordring, men legger til grunn at ”miljø lønner seg”, dvs. at klimavennlige prosjekter er bedriftsøkonomisk fornuftig.
- Lavutslippssamfunnet krever målrettet tilpasning: Klimautfordringen sees som en grunnleggende endring i kontekst, og at det er et lokalpolitisk ansvar å gjennomføre tiltak. Tilnærmingen fokuserer på at målet er ”lavutslippssamfunnet” og at man ut fra et etisk/politisk grunnlag velger å gjennomføre nødvendige tiltak for utslippsreduksjoner.
- Lavutslippssamfunnet gir muligheter for lokalsamfunnsutvikling: Omstillingen til lavutslippssamfunnet innebærer en kontekst som gir nye muligheter for å utvikle lokale kvaliteter. Visjon og motivasjon for omstillingen er utvikling av lokale kvaliteter. Fokus er at prosjekter og virksomheter også må realisere flere viktige samfunnsmessige mål (næring, bolig, sosial og kulturell utvikling, sysselsetting, klimatilpasning, etc.) og gjennom det styrke kommunenes økonomiske bærekraft. Lavutslippssamfunnet er således ikke er et mål i seg selv, men en nødvendig rammebetingelse for en kommune som ønsker å utvikle lokale kvaliteter og verdiskaping, og som også tenker globalt gjennom å forholde seg til indirekte utslipp.
Norske kommuner har både et stort ansvarsområde, er en betydelig økonomisk aktør og har lang erfaring med både samfunnsutvikling generelt og klimaarbeid spesielt. Norsk kommunesektor har også hatt en aktiv rolle og er internasjonalt anerkjent for miljø- og klimaarbeid. Ut fra dette burde det ligge godt til rette for at kommunesektoren velger et høyt ambisjonsnivå i omstillingen til lavutslippssamfunnet.
