Omstillingen til lavutslippssamfunnet kan sees både som en kompleks og en gjenstridig utfordring. Derfor er det en utfordring for kommunesektoren å etablere en fornyet dagsorden. Dette innebærer å ”ta et skritt tilbake” fra mange dagsaktuelle lokale diskusjoner, og sette til dels nye spørsmål på dagsorden. Det kan også være aktuelt å ta opp forutsetninger som lenge har vært tatt for gitt til ny vurdering. Både erfaringen med miljø- og klimaarbeidet så langt i kommunesektoren (jfr. vedlegg 2) og mange av de eksempler som er beskrevet ovenfor, viser den store betydningen av kommunen som omstillingsaktør.
Dette innebærer at kommunens rolle som demokratisk samfunnsaktør og som katalysator for endringer i et lokalsamfunn som flest mulig bør være deltakere i, blir stadig viktigere. Dette betyr også at den politiske dagorden bør utformes gjennom prosesser som både er åpne og demokratiske, og som samtidig er rettet mot til dels radikalt nye løsninger (radikal innovasjon). I disse prosessene vil det være behov for samhandling med statlige myndigheter, næringsliv, frivilligheten og andre relevante samfunnsaktører.
Utfordringen for kommunesektoren er i stor grad knyttet til både viljen og evnen til å videreutvikle rollen som pådriver og fasilitator for samarbeidsdrevet innovasjon for omstilling til lavutslippssamfunnet. Samtidig peker mange av eksemplene i rapporten og innspill fra informantene på at en slik omstilling ikke først og fremst er motivert av å realisere et samfunn med mindre klimagassutslipp, men av å videreutvikle kvalitativt gode lokalsamfunn.
Dette innebærer at kommunesektoren ikke først og fremst bør utarbeide flere planer, men at det bør etableres en politisk plattform både i den enkelte kommune og for kommunesektoren generelt, som både er visjonær og åpner for nytenking, dialog og innovasjon