7.9 Samarbeidsdrevet innovasjon

Siden slutten av 1990-tallet har åpne innovasjonsprosesser (Chesbrough 2006) blitt mer vanlige i næringslivet. Årsaken er at åpen innovasjon kan gi økt konkurransekraft ved at både interne og eksterne ideer gir grunnlag for innovasjon.

Mye tyder på at omstilling til et lavutslippssamfunn krever både langsiktig samarbeid og samhandling mellom kommunen, innbyggere og andre lokalaktører. Begrepet samskaping (co-creation) brukes også for å betegne at verdi skapes gjennom samarbeid (Prahalad og Ramaswamy 2004b).

Sørensen og Torfing (2014) beskriver tre sentrale forhold som er avgjørende for at det skapes lokale innovasjoner gjennom samarbeidsdrevet innovasjon:

Samarbeid og aktiv deltakelse fordi det fremmer utveksling av informasjon, kunnskap, erfaringer og kritiske vurderinger. Kommuner kan fokusere på koordinering av individuelle handlinger og kollektive innsatser, stimulering til kreative løsningsforslag og nye praksisformer. Dette åpner for kritisk bearbeiding og reformulering av løsninger på et tverrfaglig grunnlag.
Transformativ læring fordi det gir nye innsikter, forståelser og ideer, som kan danne grunnlag for å utvikle nye praksisformer, identitetsforståelser og aktørrelasjoner.
Felles eierskap fordi det reduserer implementeringsmotstanden og fremmer spredning av nye, innovative ideer og praksisformer. Det gir også mer bærekraftige løsninger, fordi partene føler seg forpliktet til å stå ved og å forsvare innovative tiltak når de har vært deltakere i prosesser basert på transparente normer og regler.

Dette betyr at omstillingsarbeidet i kommunene kan ta utgangspunkt i samarbeidsdrevet innovasjon som en strategi. En slik strategi kan brukes i både prosesser på kommunenivå (visjoner, scenarier, fremtidsbilder mv.), og i mer avgrensende satsninger og prosjekter.

Innbygger- eller borgerdeltakelse kan være en viktig del i arbeidet med samarbeidsdrevet innovasjon, gjennom å skape forståelse og aksept for det som skal gjennomføres og avdekke logikker bak handling (Kallbekken og Aasen 2010; Tørnblad med flere 2013).

Atferd kan for eksempel være tuftet på markedslogikk eller fellesskapslogikk avhengig av den aktiviteten man involveres i (Westskog m.fl. 2011, Gneezy og Rustchini 2000,Westskog og Winther 2014). Oppfordres man til å være med på en dugnad for miljøet, kan man tenke helt annerledes enn om man oppfordres til å tenke mest mulig på egen vinning når beslutningen fattes. Forståelse for slike logikker kan være vesentlige for å treffe med de virkemidlene og tiltakene som settes inn i omstillingsarbeidet.

Figur 7.4: Deltakelsesstigen illustrerer graden av involvering av borgere.

Borgerne kan involveres i prosesser og omstillings-arbeid i ulik grad. Arnsteins (1969) deltakelsesstige,
Figur 7.4, illustrerer graden av involvering fra borgere (se også Hanssen og Hovik 2013; Vabo m.fl. 2004). Stigen benyttes som en metafor på ulike nivåer på deltakelse. Det nederste trinnet representerer tilfellet med ingen deltakelse, ingen kontakt mellom beslutningstakere, og hvor borgerne ikke har noen innflytelse over beslutningsprosessene for eksempel i kommunen. Ettersom man beveger seg oppover stigen øker graden av involvering, og også graden av innflytelse fra å bli informert og konsultert, til partnerskap og delegering av myndighet.

Samarbeidsdrevet innovasjon er en strategi som åpner for samhandling mellom både offentlige, private, FoU-aktører og frivillige organisasjoner.

Hansson (2014) beskriver dette som utvikling av økosystem for innovasjon hvor det utvikles samhandling mellom forskning, næringsliv og offentlig sektor (triple helix), og samhandling hvor også frivillige organisasjoner og innbyggere deltar (penta helix), jfr. Figur 7.5.

Samarbeidsrevet innovasjon kan videre innebære at kommunale virksomheter og selskaper inviteres til omstillingsprosjekter.

Det betyr at de kommunale virksomhetene må utvikle bruken av innovative offentlige anskaffelser.

Omstillingen til lavutslippssamfunnet kan øke behovet for at kommunesektoren involveres som partner i forsknings-, utviklings og innovasjons-prosjekter. Dette kan for eksempel gjøres gjennom økt vekt på brukerdrevne programmer og/eller nye samspillmodeller mellom forskning og praksisfeltet som skissert i Figur 7.6.

Samarbeidsdrevet innovasjon er en strategi som kan brukes både i kommune- og lokalsamfunnsutvikling, og i utviklingen av kommunen som organisasjon. Det er også en strategi som kan styrke lokalsamfunnet og regioners kontakt med aktører utenfor Norge

Figur 7.6: Integrert prosess for kunnskapsutvikling og læring.

Tre ulike eksempler på samarbeidsdrevet innovasjon illustreres i rammene på de neste sidene. Verdibasert og samarbeidsdrevet omstilling i Malmø er et godt eksempel på at omstilling til lavutslippssamfunnet krever at klimaperspektivet ivaretas gjennom mange ulike prosjekter, herunder prosjekter som ikke primært oppfattes som klimaprosjekter, men hvor effekten av prosjektene også er å bidra til en omstilling til lavutslippssamfunnet. Innovasjonsarena Transport 2.0 er et regionalt innovasjonsprogram for forskning, innovasjon og kompetanseutvikling for bærekraftig transport i Vestregionen (aksen Oslo – Kongsberg).

Figur 7.5: Økosystem for innovasjon

12.Kunnskapsområde ”atferd” er utdypet i vedlegg 4, kapittel 1 Atferd og atferdsendring – til kommunen som endringsaktør.

Malmø – verdibasert og samarbeidsdrevet omstilling

Malmø bruker i dag en verdibasert metode i byutviklingen hvor det legges stor vekt på verdier i dialogen mellom kommune, utbyggere, innbyggere og andre samfunnsaktører.

En utfordring i tradisjonell byplanlegging er at styring skjer gjennom fastlåste og detaljerte planer som er lite fleksible og lite egnet til å håndtere endringer i forutsetninger. Tradisjonell planlegging har dessuten et fokus på fysiske strukturer som gjør at bruken, bylivet og menneskene lett kan bli glemt. Fordelene med verdibasert planlegging er det har et fast fokus – de grunnleggende verdiene – og en fleksibel struktur.

Västra Hamnen i Malmø fungerer som et laboratorium og en læringsprosess for Malmø. Det startet med boligutstillingen Bo01 som ble planlagt på et tidspunkt da tanken om bærekraftig utvikling begynte å slå igjennom. Malmø har bygget videre på både gode og dårlige erfaringer fra Bo01 og andre bytransformasjons-områder i utviklingen av resten av Västra Hamnen og andre byområder i Malmø. Kommunen har utviklet bruken av frivillige avtaler om miljø, klima- og kvalitetsmål og –tiltak som et viktig virkemiddel. Bruk av ”klimakontrakter” er således et virkemiddel som kommunen bruker.

Andre eksempler på innovative prosjekter som på ulike måter er relevante bidragsytere til en mer klimaeffektiv by er:

The Line : Sveriges første ”byakse” hvor delingsøkonomi er grunnprinsippet.
Nordic City Network hvor Malmø har vært sentral for å utvikle politisk lederskap i bærekraftig byutvikling.
Utvikling av en modell for samvirke om fysisk byutvikling med en klar demokratisk tilnærming basert blant annet på Arnsteins medvirkningsmodell (jfr. Figur 7 4)
Utvikling av nye finansielle instrumenter for bærekraftig byutvikling. Dette er et eksempel på hvordan Malmø ser på etablerte budsjett/ finansierings-system som en institusjon som kan og bør utvikles i lys av blant annet klimautfordringene. Prosjektet inngår i nettverket CSI Europe (Cities Sustainable Investment), og er også et eksempel på hvordan Malmø samarbeider om utvikling av nye konsepter og institusjoner.
Innovasjonsplattform Malmø Sydøst som er en modell for samhandling mellom innbyggere og andre aktørgrupper.

Malmø er et eksempel på hvordan en systematisk og planmessig tilnærming, kan kombineres med strategiske grep og innovative og åpne utviklingsprosjekter. Malmø ble i 2015 vurdert som verdens 4. mest innovative by av tidsskriftet Forbes.

Malmø illustrerer at det kan være svært mange ulike tiltak som retter seg både direkte og indirekte mot en omstilling til lavutslippssamfunnet. Malmø har lagt stor vekt på å relatere seg til internasjonale utviklingstrekk og trender innenfor alle aspekter av bærekraft. Malmø kan derfor sees som eksempel på en kommune som har er sterk forankring av klima-utfordringen som kontekst, utvikler strategiske grep, og knytter dette opp mot ulike former for institusjonalisering (jfr. Figur 7 2).

Malmø er et eksempel på at omstilling til lavutslippssamfunnet krever at klimaperspektivet ivaretas gjennom mange ulike prosjekter og oppgaver, herunder prosjekter som ikke primært oppfattes som klimaprosjekter, men hvor effekten av prosjektene også er å bidra til en omstilling til lavutslippssamfunnet.

Innovasjonsarena Transport 2.0

Innovasjonsarena Transport 2.0 er et regionalt innovasjonsprogram for forskning, innovasjon og kompetanseutvikling for bærekraftig transport i Vestregionen (aksen Oslo-Kongberg). Programpartnere er Vestregionen, Buskerudbysamarbeidet, Electric Mobility Norway, og SmartCity Bærum. Programmet er begrunnet gjennom:

Behovet for økt forskning og innovasjon på transportområdet for å sikre god samfunnsøkonomi, og samtidig møte velferds- miljø- og klimautfordringene
Behovet for forretningsutvikling som bidrar til å realisere Transport 2.0, herunder mer integrerte tjenester (sømløse reiser) for å konkurrere med privatbilens fleksibilitet.
Behovet for utvikling av samarbeidsdrevet innovasjon og brukerdrevet forskning.
Behovet for en nasjonal foregangsregion som kan synliggjøre potensialet både for nye transportløsninger og samarbeidsformer.

Hensikten er å stimulere til et bredt samarbeid på tvers av aktørgrupper om utviklingsprosjekter som fremmer fremtidsrettet og bærekraftig transport. Begrepet Transport 2.0 er en knagg for å få et samlende fokus på innovasjon, forskning og næringsutvikling relatert til transport.

Noen stikkord:

Kortest mulig ”kretsløp”, dvs. at totalt reisebehov er minst mulig ressurs- og kostnadskrevende.
Transportkjeder som optimaliseres på tvers av transportører og transportmidler.
Transport som legger til rette for arbeid og opplevelse og reduserer ”tidskostnader”.
Optimal bruk av transportmidler blant annet gjennom smarte ordninger for deling av ressurser (bilpool og lignende).
Utvikling av nye organisatoriske løsninger og forretningsmodeller knyttet til transport.
Transport som integrert del av by- og stedsutvikling.
Aktivt engasjement både fra næringsliv og offentlige aktører gjennom tiltak i egen organisasjon.
Offentlige aktører styrker sin rolle som samfunnsaktør og tilrettelegger.

Eksempler på pågående innovasjonsprosjekter forankret i programmet: Sykkelbibliotek Drammen, førerløs elektrisk bybuss, Commute Greener (insitamenter for overgang til grønnere transport).

Eksempler på pågående forskningsprosjekter forankret i programmet: Bildeling (Vestregionen og TØI), Grønn varelogistikk (Byliv Drammen og TØI), Mobilitet og bruk av bysentra for handel og aktivitet.

(Vestregionen 2016)

Klimapartnere Hordaland

Klimapartnere Hordaland er et nettverk etablert på bakgrunn av erfaringene fra Klimapartnere Agder. Nettverket har som mål å både redusere klimagassutslipp og stimulere til grønn samfunns- og næringsutvikling. Det er et offentlig-privat samarbeid, koordinert av Norsk klimastiftelse. Klimapartnere Hordaland ble etablert i 2014 og har pr. juni 2016 21 medlemmer, inkludert Hordaland Fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland, Bergen kommune, Haukeland Universitetssykehus, Sparebanken Vest, Asplan Viak, Atea, Grand Terminus, Bergen Energi, og Universitetet i Bergen. Medlemmene forplikter seg til å utarbeide klimafotavtrykk for organisasjonen, gjennomføre miljøsertifisering og utarbeide planer for å redusere klimagassutslipp. Videre må medlemmene betale en medlemskontingent, og medlemskapet må være forankret i toppledelsen i organisasjonen.

Dette er et eksempel på samarbeidsdrevet innovasjon hvor nettverket skaper møteplasser for medlemmene hvor de kan utvikle og fremme grønne forretningsideer. Nettverket skal også formidle klimakunnskap og være en arena for klimadebatt, og skape lokal, nasjonal og internasjonal samhandling. Tall for 2015 viser at medlemmene i Klimapartner Hordaland har kuttet i sine utslipp og har etablert mål for ytterligere kutt. Videre viser tallene økning i antall årsverk og omsetting for medlemsvirksomhetene.

Neste