7.8 Idegrunnlag og roller

Med kommunens idegrunnlag menes de ideer som fungerer som samlende for de oppgavene som kommunene til enhver tid har. Siden etableringen av kommunene som institusjon (Formannskapslovene, 1837), har kommunene håndtert det som til enhver tid har vært ansett som de viktigste fellesoppgavene. Dette har vært brannsikring, etablering av sosiale ordninger, utbygging av infrastruktur, forvaltning av lovverk, leveranse av velferdstjenester, utvikling av lokalsamfunnet, lokal næringsutvikling, forretningsmessig drift og ulike andre og mer situasjonsbestemte utfordringer.

Figur 7.3: Utvikling av kommunenes rolle fra produsent av tjenester til tilrettelegging for verdiskapende prosesser.

 

Figur 7.3 illustrerer hvorledes kommunene de seneste 10-årene har utviklet seg fra å være produsent av tjenester til i større grad å være en organisasjon som sørger for at brukere får tjenester med den rette kvaliteten. Det siste har blant annet skjedd gjennom etablering av skillet mellom bestillere og utførere (som i mange tilfelle har blitt konkurranseutsatt). Det har imidlertid også skjedd en utvikling av kommunens rolle som tilrettelegger (organisator) for verdiskaping, gjennom det som ofte kalles kommunens samfunnsutviklingsrolle eller kommunen som samfunnsaktør. Som Figur 7.3 viser, er dette en utvikling mot at organisasjoner og enkeltpersoner i lokalsamfunnet sees som deltakere og samarbeidspartnere framfor brukere eller kunder.

Arbeidet med utvikling av kommunenes miljø- og klimaarbeid har i stor grad skjedd innfor rammen av samfunnsutviklingsrollen. Samtidig viser erfaringene med lokalt klimaarbeid fram til i dag at det både er behov for og et potensial knyttet til, at omstilling til lavutslippssamfunnet forstås som en del av kommunens kontekst. Dette betyr at det vil være behov for at kommunene gjør en vurdering av både idegrunnlag for kommunen, og hva som er kjerneoppgavene til de enkelte virksomheter.

For mange kommuner kan det være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i at virksomheten skjer gjennom følgende roller:

  1. Utvikling og drift av eiendom, bygg og infrastruktur. Skoler, barnehager, omsorgsinstitusjoner, boliger, veier, vann- og avløpsanlegg, friluftsområder  mv.
  2. Forvaltningsmyndighet.  Plan- og bygningsloven er sentral, men også annet lov- og forskriftsverk er relevant for omstillingsarbeidet.
  3. Tjenesteleverandør. I dette ligger også å søke og påvirke leveranser som skjer gjennom andre aktører.
  4. Eier av foretak. Dette kan være (helt eller delvis kommunalt eid), energiverk, eiendomsselskap, catering mv.
  5. Samfunnsaktør gjennom initiering og deltakelse i prosjekt- og nettverksledelse.

I omstillingen til lavutslippssamfunnet vil kommunens idegrunnlag og de ulike virksomhetenes roller og oppgaver måtte drøftes. Dette kan spille sammen med institusjonsutvikling (jfr. Figur 7.2)