7.10 Katalysatorledelse

or å realisere samarbeidsdrevet innovasjon er det behov for å utvikle kompetanse i å lede og fasilitere denne type prosesser. En slik tilnærming krever ulike typer kompetanse og stor grad av tverrfaglighet (transdisiplinaritet) i omstillingsarbeidet. 

Christiansen og Rathje (2015) bruker uttrykket ”omstillingsledelse med katalysator”, i det følgende kalt katalysatorledelse for denne type lederrolle. Christiansen og Rathje (2015) har også studert denne formen for ledelse i ProjectZero i Sønderborg i Danmark, som nettopp er rettet mot omstillingen til lavutslippssamfunnet, jf. eksempelet i rammen under. Prosjekt Zero er et eksempel på hvordan kommunen har lagt vekt på å fungere som katalysator for en omstilling, hvor målet er å utvikle et bredt engasjement og en innovasjonskultur på tvers av aktørgrupper og innbyggere. 

Katalysatorledelse innebærer noe paradoksalt, at ledere går i front ved å holde seg i bakgrunnen, dvs. å lede gjennom å sørge for at andre tar ansvar. Dette er en lederstrategi som er effektiv, fordi omstilling til lavutslippssamfunnet må skje innenfor en nettverkskontekst hvor både offentlige prosjekter og forretningsutvikling bygger på mange ulike bidrag. Samtidig er dette prosesser som er åpne og der løsninger gradvis kan vokse fram. I nettverk er det også ofte individer eller grupper som kan motiveres til å ta lederansvar.

Hurdal er et eksempel på en kommune som har vektlagt å skape arenaer, tilrettelegge og være fasilitator for å igangsette prosesser som kan følges opp av andre, for eksempel lokalt næringsliv. Se beskrivelse i rammen under.

Katalysatorledelse viser seg å være en god modell når det gjelder gjenstridige utfordringer, og hvor både problemstillinger og løsninger må utformes gjennom dialog. Det pekes på betydningen av å:

  • Skape debatt om visjoner og strategier. 
  • Fasilitere arbeidet lokalt og samtidig være i dialog med nasjonale og globale aktører. 
  • Ha kontinuerlig innovasjonssamarbeid mellom industri, utdanningsinstitusjoner og offentlig sektor (triple helix). 

Til høyre beskrives henholdsvis Hurdal og Project Zero.

Neste

ProjectZero i Sønderborg – katalysator for ”Den store omstilling”

Sønderborg kommune i Danmark har som mål å bli et CO2-nøytralt vekstområde 20 år før resten av Danmark. ProjectZero har som visjon å skape vekst og nye grønne arbeidsplasser som bidrar til at Sønderborg-området blir CO2-nøytralt innen 2029. ProjectZero ønsker å være et foregangsprosjekt både for Danmark og resten av verden når det gjelder å skape ny vekst gjennom å redusere CO2 utslipp.

Siden 2007 er det skapt 800 nye grønne arbeidsplasser, og ved utgangen av 2015 er CO2-utslippene redusert med 35 %. Målet er å nå 50% reduksjon i 2020 og være CO2-nøytral i 2029. Fundamentet har vært Masterplan 2029 (2007) som trakk opp de overordnede rammene, og Roadmap2015 med de første delmål.

Sønderborg har brukt ProjectZero som en sentral katalysator for å realisere klimastrategien. Prosjektet bygger på at det er behov for å initiere og realisere nye forretningskonsepter gjennom nye samarbeidsformer for partnerskap. Dette innebærer også et sterk fokus på kompetanseutvikling i vid forstand (kunnskap, ferdigheter og holdninger).

Visjonen er å skape økonomisk vekst og nye grønne arbeidsplasser i Sønderborg-området basert på omstillingen til et CO2-nøytralt samfunn som også kalles ”Den Store Omstilling” med basis i regionens egne ressurser. ProjectZero er således et eksempel på hvordan både kommunen og de som arbeider i prosjektet har lagt vekt på å fungere som katalysator for en omstilling, hvor målet er å utvikle en bredt engasjement og en innovasjonskultur på tvers av aktørgrupper og innbyggere. Sønderborg har også lagt vekt på å skille mellom strategisk plattform (Masterplan 2029) og konkrete mål for ulike faser.

Gjennom ProjectZero beregnes CO2-utslippene årlig basert på de prinsipper som ble fastsatt i Masterplan 2029 og basert på Global Protocol for Community-Scale Greenhouse Gas Emission Inventories (GPC). Det samlede energiforbruket har f.eks. siden 2007 blitt redusert med 15%, og energiproduksjonen fra solceller har økt med 16% bare i 2015. Kommunen bryter også den nasjonale trenden med økning i elektrisitetsforbruket med en en kontinuerlig nedgang. 

Resultatene for 2015 er godt foran målsatt utvikling (25% reduksjon i CO2-utslippene), og i forbindelse med offentliggjøring av disse la ordfører Erik Lauritzen vekt på alle grupper og enkeltpersoner som har bidratt til resultatet. Han advarte samtidig mot å tro at målet om CO2-nøytralitet kan nås uten kontinuerlig samarbeid og nye initiativer hvor alle innbyggere og virksomheter har en rolle. Han la vekt på hvordan Sønderborgs satsing har åpnet nye eksportmuligheter og styrket det næringslivsrelaterte reiselivet i regionen. Gjennom ProjectZero har regionen også blitt tilført 50 million DKK i EU-midler (SmartEnCity project), som øker muligheter for en akselerert satsing. (ProjectZero 2016) 

Illustrasjon Gro Hernes/Gaia

Hurdal ”Pluss-samfunn 2025”

Et enstemmig kommunestyre vedtok i 2014 en visjon om at Hurdal skal være et ”Pluss-samfunn 2025”, dvs. karbonnøytralt eller bedre innen 2025. ”Det meisla ut en retning for Hurdal”, som har lagt grunnlaget for at bærekraft (representert med de tre pilarene) vurderes for alle saker som behandles av kommunestyret. Kommunen har også styringsgruppemøter om bærekraft hvor alle de politiske partiene i kommunen er representert og de møtes ca. tre ganger årlig. Ulike forhold knyttet til bærekraft diskuteres, men styringsgruppen har ikke beslutningsmyndighet.

Hurdal kommune har vært god til å skape arenaer, tilrettelegge og være fasilitator for å igangsette prosesser som kan følges opp av andre, for eksempel lokalt næringsliv. Kommunen er en igangsetter og formidler av kontakt mellom ulike parter for å skape arenaer for verdiskaping. De initierer og er med i oppstart av prosessene for så å trekke seg ut. De inntar dermed en katalysatorrolle for å få til endring.