7.1 Klima som gjenstridig til gjensidig

I norsk forvaltning og politikk har klima ofte blitt oppfattet som et miljøvernspørsmål. Erfaringene fra miljø- og klimaarbeidet siden 1980-tallet (jfr. kapittel 3.3), viser at det neppe er tilstrekkelig å se klimautfordringen som et miljøproblem som kan håndteres innenfor dagens organisering. 

Mange gode prosjekter, nettverk og foregangsprogrammer i kommunesektoren har synligjort et stort lokalt og regionalt handlingsrom. Men kommunesektoren har i liten grad lagt til grunn at klimautfordringen krever en mer grunnleggende tilnærming og utvikling av andre måter å organisere endringsarbeidet. Oppfatningen eller ”innrammingen” av klima som et miljøspørsmål, har derfor i økende grad vist seg utilstrekkelig. Klimautfordringen lar seg ikke avgrense hverken geografisk, ansvarsmessig, til en sektor eller til et fagområde.  

Omstillingen til lavutslippssamfunnet må se klimautfordringen som et gjenstridig problem. Et gjenstridig problem (Rittel og Webber 1973) er kjennetegnet av at utfordringen kan virke tilsynelatende uløselig, for eksempel på grunn av motsetninger (målkonflikter), ufullstendig informasjon, og at problemet har flere uoversiktlige og sammenvevde underliggende årsaker. Forsøk på å løse problemet kan føre til at det blir enda mer gjenstridig, for eksempel hvis man ikke går i dybden og gjennomfører en tilstrekkelig bred analyse av utfordringene og de underliggende drivkreftene. Spesielt kan det være uheldig dersom det skapes et inntrykk av at problemet er håndtert for eksempel gjennom gode effektiviseringstiltak (nivå I), samtidig som mer grunnleggende spørsmål (spesielt nivå III) ikke adresseres. 

Et gjenstridig problem har heller ikke faste oppskrifter som kan følges, verken når det gjelder løsninger, arbeidsformer eller metoder. Det vil være vanskelig å håndtere et gjenstridig problem ved å tenke på den samme måten som la grunnlag for problemet. En del av et gjenstridig problem er knyttet til våre forestillinger (mentale modeller). Dette betyr at i omstillingen til lavutslippssamfunnet vil det være avgjørende å ramme inn klimautfordringen (reframing) på en hensiktsmessig måte. Dette kan gi økt oppmerksomhet på drivkreftene bak, eller årsakene til, klimautfordringene. 

Det foreslåtte temafokuset for lavutslippspolitikk (bygg, transport, mat), og inndelingen i tiltak på tre ulike nivå, kan gi en hensiktsmessig ramme for omstillingsarbeidet i den enkelte kommune. Generelt kan også fokus på (legitime) behov og underliggende forutsetninger framfor virkemidler og løsninger, åpne mye mulighetsrom. Normkritisk innovasjon (jfr. ramme under) er et eksempel på en tilnærming hvor det reflekteres over underliggende forutsetninger før strategier og tiltak utformes.

Normkritisk innovasjon

Et normkritisk perspektiv betyr at begrensende strukturer og normer synliggjøres og brukes som  et utgangspunkt for endringer. Man fokuserer på makt og normer som påvirker hva som oppfattes som ”normalt”, og hvordan det er mulig å endre normene i en ønsket retning. 

 Kilde: http://www.jamstall.nu/fakta/normkritik/

Et eksempel på normkritisk innovasjon er prosjektet Women on Wheels i regi av Living Cities Stockholm AB. Målet er å styrke kvinners livskvalitet gjennom økt bruk av sykkel. I mange land anses ikke sykling som kvinnelig, attraktivt eller moralsk. Utvikling av en ny forretnings-modell baseres derfor på en innovativ tilnærming og løsning, både når det gjelder sykkeldesign, infrastruktur og arbeid rettet mot å endre holdninger knyttet til kvinners sykling. 

Kilde: http://www.vinnova.se/sv/Resultat/Projekt/Effekta/2009-02191/Women-on-Wheels1/

10.Innramming er et komplekst sett av verdier, forutsetninger og oppfatninger som vi ikke stiller spørsmålstegn ved, og som vi bruker for å skape mening. Endres innrammingen (reframing), kan også hva som oppfattes som meningsfylt endres. Endringen kan gjøres ved å endre hva som vektlegges, og forsterkes (eller tones ned) gjennom språket. Et eksempel på reframing er å endre innrammingen fra å se klimautfordringen som et uoverstigelig problem som ikke er hensiktsmessig å håndtere lokalt, til å se det som en kilde til nyskaping og kvalitet i lokalsamfunnet. Innrammingen kalles også den ”boksen” vi tenker innenfor. Å tenke utenfor boksen innebærer at innrammingen endres.
Neste