Omstilling handler om en overgang til lavutslippssamfunnet der kunnskapen om bakgrunnen for menneskeskapte klimaendringer erkjennes, og tiltak for å oppnå dette samfunnet innføres. Omstilling innebærer altså utvikling av nye strategier med sikte på forebygging, slik at utslippene ikke oppstår. En utdypning av ”omstilling” finnes i vedlegg 5.
Det vil si at det må stilles spørsmål ved omfanget og prioriteringen av ulike aktiviteter og behov. For eksempel:
- Satsing på en integrert utvikling av bysentrum gjennom nye former for samarbeid mellom aktører innen bolig, næring, handel, matproduksjon, rekreasjon, vann, helse, etc.
- Behovet for nytt bygningsareal reduseres ved sambruk og funksjonsdeling
- Behovet for energi til oppvarming og kjøling reduseres på grunn av for eksempel færre kvadratmeter kontorareal per arbeidsplass og færre kvadratmeter boligareal per person
- Behovet for motorisert transport reduseres gjennom funksjonsblanding innenfor samme område med gå- og sykkelavstand
- Behovet for ny infrastruktur reduseres ved mer kompakt utnyttelse av bygningsmassen og mindre motorisert transport.
Potensial for reduksjon av klimagassutslipp er usikkert og vanskelig å estimere. Det finnes i mindre grad ferdige løsninger eller svar på hvordan omstillingstiltak skal realiseres, og hvilke nye samarbeidsformer samt eventuelt ny lovgivning som er nødvendig. Samtidig er det på dette nivået større muligheter for grunnleggende (radikal) innovasjon, og det er aktuelt å utvikle nye og mer hensiktsmessige modeller (teori og praksis) for organisering av samfunnet. For eksempel vil en kretsløpsøkonomisk tilnærming med vekt på nærhet mellom ressurser, produksjon og forbruk, danne en helt ny basis for kommunens politikk.
Deling av ressurser kan være en viktig omstillings-strategi, for eksempel knyttet til deling av bygninger, transportmidler, arealer, infrastruktur, etc. På nivå III vil det være størst behov for å utvikle et bredt spekter av virkemidler (finansielt, juridisk, organisatorisk, kompetansemessig, risikohåndtering, fasilitering, etc.). Dersom etablerte strukturer og institusjoner også endres kan omstillingen innebære en form for ”kreativ destruksjon”.
På nivå III vil det være helt avgjørende å inkludere indirekte utslipp som grunnlag for strategier og tiltaksvurderinger. Det betyr at utslipp fra aktiviteter som skjer utenfor kommunegrensen, eller som er knyttet til varer og tjenester som produseres andre steder regnes med. Klimabelastningen i et livsløpsperspektiv (klimafotavtrykk) legges altså til grunn.
Omstillingsstrategier, tiltak på nivå III, innebærer å forholde seg til økt grad av kompleksitet, og er derfor mer utfordrende enn tiltak på nivå I og II. Tiltak på dette nivået anses nødvendig for å realisere lavutslippssamfunnet, og samtidig opprettholde dette på lang sikt.
Nordhavnen i København, ”5 minutters-byen”, er et eksempel på nivå III-omstilling, jf. ramme. Som vist i neste kp. 6.5