6.3 Utvikling

Nye og mer klimaeffektive måter å utføre ”de samme” oppgavene etableres og tas i bruk på nivå II. Overgang fra privatbil til kollektivtransport, eller fra et energisystem basert på fossile kilder til et system basert på fornybare energikilder er eksempler. Potensial for reduksjon i klimagassutslipp antas inntil 50 prosent.

Nivå II-tiltak innebærer mer omfattende prosesser, samt behov for sammensatt kompetanse både i ledelse/organisasjon og spesifikke fag. På dette nivået kan for eksempel ”pakker” og avtaler som er skreddersydd for den enkelte region eller byområde utvikles. Behovet for å utvikle nye institusjoner og innovasjonsprosesser øker, herunder behov for samarbeid i nettverk, prosjektgrupper, eller ved etablering av nye enheter
i kommunens basisorganisasjon eller i form av selskaper. 

Det er et behov for å kombinere tradisjonell styring (government) med modeller som tilrettelegger for samhandling mellom ulike aktører (governance). Tiltak vil ofte kreve omprioritering og koordinering mellom aktører, som for eksempel gjennom bymiljøavtaler. Behov for organisatorisk og finansiell innovasjon øker, og problemstillinger på nivå III kan blir synligjort.

Neste