De tre fokusområdene, transport, bygg og mat, må i mange tilfeller sees i sammenheng, for eksempel i tilknytting til sentrums- og områdeutvikling. Kunnskap, læring og inspirasjon om løsninger og hvordan gode prosesser og gjennomføring kan sikres, kan blant annet hentes fra relevante prosjekter.
Ved planlegging og etablering av utbyggings- og transformasjonsområder med ambisjoner om klimanøytralitet, er det avgjørende for resultatet å tidlig fokusere på, for eksempel, mulige energiforsyningsløsninger og bygningsutforming. Utforming og plassering av bygningsmassen vil for eksempel være styrende for mulighetsrommet for effektiv utnyttelse av solenergi, og effektiv plassering av energisentraler for å minimere varmetap. Aktiv mobilitetsplanlegging kan bidra til å sikre fremtidsrettet og bærekraftig transport, og samtidig fokusere på helse gjennom tilrettelegging for gåing og sykling. Gjennom planprosessen kan et minimum ”blågrønt” volum sikres for å tilrettelegge for både matproduksjon og lokal overvannshåndtering, og samtidig sikre fokus på klimatilpasning og biologisk mangfold.
Eksemplene i det følgende illustrerer varianter av helhetsgrep. Disse og flere eksempler er utdypet i vedlegg 3. Eksempelet ”Høyteknologisk lokalt kretsløpskonsept”, er et prosjekt som adresserer de tre sentrale temaene, transport, bygg og mat, på en integrert måte i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Eksempelet illustrerer også Nederlands satsning på innovasjon og bærekraft, som både har et lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Gjennom en mer dialogbasert prosjektutvikling, representerer prosjektet en utvikling i retning av en radikal innovasjonsstrategi (se kapittel 7.4).
Høyteknologisk lokalt kretsløpskonsept, Almere i Nederland
I det nederlandske prosjektet ReGen Villages (https://www.effekt.dk/regenvillages) legges det til grunn et behov for hurtig utbygging av off-grid bomiljøer. Høy grad av innovasjon, og implementering av moderne teknologi vektlegges. Kretsløpsprinsippet legges til grunn, der det lokale kretsløpet omfatter produksjon av solenergi, biogass, dyrking av grønnsaker, produksjon av fisk og kylling, utnyttelse av regnvann, og omdanning av organisk avfall til gjødsel. Boligene er samtidig integrert i veksthus som innebærer økt bruk av hage/vekst/stue også i den kalde delen av året. Planlagt byggestart for de første 100 boligene i Almere er 2019.
Prosjektet er samtidig en del av en større satsning hvor målet er rask og global utbygging av off-grid områder. Dette innebærer at man tenker og handler både lokalt og globalt, og gjennom det legger til grunn at drivkreftene bak globalisering kan brukes for å spre konsepter som er lokalt basert.
ReGen Villages er et eksempel på at behovet for både ekstern energi- og ressurstilførsel forebygges (nivå I). Samtidig adresseres de tre sentrale temaene for omstilling til lavutslippssamfunnet (bygg, transport, mat) på en integrert måte. Konseptet innebærer også at det legges opp til effektiv produksjon av boliger, og at det gjennom bruk av moderne teknologi kan tilbys løsninger som også er økonomisk bærekraftige. Det legges vekt på at innbyggerne i stor grad kan medvirke til å utvikle egne områder. Gjennom en mer dialogbasert prosjektutvikling representerer prosjektet en utvikling i retning av en radikal innovasjonsstrategi. Prosjektet har, paradoksalt nok, en tilnærming som langt på vei er i tråd med levesett i tradisjonelle samfunn og stammekulturer, basert på en grunnleggende bærekraft ved at det som brukes (og deles) begrenes til det som oppretteholder den ressursbasen som samfunnet er avhengig av (jfr. figur 4-2 som illustrerer hva kretsløpsøkonomi innebærer).
Prosjektet er også et eksperiment i den forstand at tradisjonelle institusjoner (offentlig områdeplaner, tradisjonell finansiering mv) gis et alternativt strategisk konsept. Utfordringer for konseptet er blant annet å forene en teknologisk tilnærming med attraktiv stedsutvikling i utbygde områder. Prosjektet inngår samtidig i Nederlands forsterkete satsning på innovasjon og bærekraft, som både har et lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv.
Prosjektet kan sees som en del av Nederlands tradisjon for innovasjon og omstilling, der innovative boligkonsepter og overgangen til en grønn økonomi realiseres i praksis. RenGen kan derfor sees som en strategi som kan supplere og utfordre strategier for fortetting og urbanisering, og innebærer at omstilling til lavutslippssamfunnet også betyr en fornyelse av etterkrigstidens norske strategiske plattform for byer og distrikter (by og land, hand i hand). (RegGen Villages 2016)
Illustrasjon: EFFEKT Arkitekter
Transition Towns
Transition Town-bevegelsen er basert på lokale grasrotinitiativ, hvor innbyggere og lokale aktører tar en ledende rolle i utviklingen av robuste og bærekraftige lokalsamfunn, med fokus på selvforsyning og mest mulig petroleumsuavhengighet. Bevegelsen oppstod i England i 2006, og i dag finnes over tusen Transition Towns over hele verden. Totnes i England var den første Transition town. Det gjennomføres et bredt spekter av tiltak for å styrke lokalt næringsliv, øke lokal matvareproduksjon, øke produksjon av fornybar energi, mm. I Norge ble Transition Town-prosjektene Bærekraftig liv på Landås (Bergen) og Omstilling Sagene (Oslo) startet i 2010, og flere har kommet til siden. Transition Towns-initiativer må ha et positivt og konstruktivt forhold til lokale myndigheter (Hopkins 2008), og det anses som viktig at Transition Towns opprettholder sin status som grasrotinitiativ, forankret i sivilsamfunnet og uavhengig partipolitisk.
Et godt samspill mellom Transition Towns og lokale myndigheter vil bidra til å få mest mulig ut av ressurser, engasjement og muligheter som finnes hos aktører og innbyggere i lokalsamfunnet. Sommerset kommune, UK, vedtok i 2008 målsettinger om å bli den første Transition Town authority (myndighet) gjennom å støtte det lokale Transition Town-initiativet.
