5.1 Prioriterte tema i omstillingen til lavutslippskommunen

Omstillingen til lavutslippssamfunnet krever globale utslippsreduksjoner på om lag 80-90 prosent, som igjen innebærer et utslippsnivå på 1-2 tonn per person per år. Utslippsnivået er uavhengig av om utslippet skjer direkte der personen er, eller der produksjonen skjer av alt det personen nyttiggjør seg (dvs. det indirekte utslippet). Se nærmere beskrivelse i kapittel 3. Følgende hovedprinsipper anbefales lagt til grunn for kommunesektorens valg av prioriterte innsats- og arbeidsområder: 

  • Rette oppmerksomheten mot aktiviteter som påvirker både direkte og indirekte utslipp, og som har høyt forbruk av utslippsintensive innsatsfaktorer. Utslippet kan skje både i og utenfor den enkelte kommunegrense, og løsningene vurderes i et livsløpsperspektiv (karbonfotavtrykket). Se utdypning i kapittel 3. 
  • Aktiviteter som kommunen kan påvirke med dagens virkemiddelapparat.
  • Aktiviteter som har stor betydning for kommunen som organisatorisk enhet, men som krever utvikling av nye eller forsterkning av eksisterende kommunale virkemidler.

I det lokale og regionale omstillingsarbeidet anbefales å velge sentrale tema som:

  • Knyttes mest mulig direkte opp til den enkelte kommunes situasjon og handlingsrom.
  • Er enkle å tilpasse til lokale prosesser, og enkle å kommunisere.
  • Gir grunnlag for å engasjere den enkelte innbygger og lokalt nærings- og foreningsliv.
  • Bidrar til at tilgjengelig kunnskap og teknologi kan tas i bruk.
  • Fokuserer på drivkrefter bak ressursbruk og klimagassutslipp (jfr. indirekte utslipp)
  • Har konsekvenser innen mange etablerte politikk- og ansvarsområder. 

En slik tilnærming vil være annerledes enn det som per i dag gjøres gjennom de internasjonale klimaforhandlingene (makro), men vurderes som et viktig og muligens et avgjørende supplement. I lys av gjennomgangen av kommunenes utslipp (både direkte og indirekte) i kapittel 3 , utviklingstrekk i kapittel 4, og forslag til hovedprinsipper for valg av innsatsområder over, trer tre sentrale utslippsområder frem: Transport, bygg og mat. 

Disse tre områdene står for en stor andel av utslippene som kommunens virksomhet, innbyggerne og næringslivsaktører forårsaker, og berører temaer som er nært knyttet til kommunale roller og  virkemidler. Den enkelte kommune, dens egne virksomheter, innbyggere og næringsaktører har samtidig et nært forhold til temaene. 

Transport medfører direkte utslipp i kommunen og indirekte utslipp ved kjøring utenfor kommunen, samt utslipp fra produksjon og distribusjon av både bil og drivstoff.

Bygg medfører direkte utslipp ved fyring for oppvarming og bygging, fra transport til og fra bygget både ved bygging og i drift, indirekte utslipp knyttet til materialer som inngår i bygget og kjøp av energi (brensler, fjernvarme, elektrisitet).

Mat kan knyttes til utslipp fra dyrking og produksjonsprosesser, videreforedling og bearbeiding, og transport i alle ledd. Utslippene fordeler seg både på direkte og indirekte utslipp.  

 

Disse tre temaene har både den enkelte kommune, innbyggerne og næringsaktører et forhold til. Temaene inngår i de fleste av kommunens tjenesteleveranser og samfunnsoppgaver, som for eksempel skole, helse og omsorg, kultur- og idrett, næringsutvikling, arealdisponering, inkludert infrastruktur for transport, energi, vann og avløp, renovasjon. Ved å gi alle aktører innsikt og oversikt over eget klimafotavtrykk, vil dialogen om hvordan utslippene kan påvirkes gjennom egne valg bli lettere. Samtidig synliggjøres hvilke valg som må tas på systemnivå. Det vil kreve prosesser og kommunikasjon lokalt og regionalt. I større kommuner vil det innebære prosesser på bydels-, område eller grendenivå.

Temaene vil være gode ”innganger” for å utvikle en strategi for omstillingen til lavutslippssamfunnet. Den enkelte kommune kan ut i fra sin egenart i tillegg vurdere andre temaer som er viktig å fokusere på

7. Med ”mat” menes både mat og drikke, dvs. næringsmidler.