4.6 Kommune- og regionstruktur

Stortinget har gitt sin tilslutning til at dagens 428 kommuner skal reduseres gjennom kommune-reformen, og gi robuste kommuner med økt makt og myndighet. Videre skisseres en halvering av antall fylkeskommuner til om lag 10 folkevalgte regioner i Stortingsmeldingen om nye folkevalgte regioner (2016). De nye regionene skal tilrettelegge for en mer effektiv samhandling mellom region og stat. Meldingen foreslår styrket veiledning av regionalt folkevalgt nivås arbeid med klima , spesielt knyttet til den eksisterende statlige planretningslinjen for klima- og energiplanlegging. Videre at en ny statlig planretningslinje for klimatilpasning skal utarbeides.

Forskningsresultater gir ikke et entydig bilde av om klimapolitikk ivaretas bedre med større kommuner. For eksempel viser studier at tilpasningsstrategier til et endret klima utvikles uavhengig av kommunestørrelse, men på grunn av engasjerte ansatte i kommuneadministrasjoner og engasjerte lokalpolitikere (Dannevig m. fl. 2013, Wejs 2014). Større kommuner kan samtidig gi mer effektivitet i gjennomføring av politikk, men ha utfordringer med involvering av innbyggere i dette arbeidet. Små kommuner kan ha større suksess i sin klimapolitikk fordi det er lettere å skape legitimitet for den klimapolitiske agendaen i det den blir sett på som en positiv mulighet for lokal utvikling (Kasa og Westskog, 2016). 

Selv om det ikke er noe entydig bilde av om det er små eller store kommuner som er mest effektive i klimapolitikken, åpner en ny struktur for nye prosesser hvor større områder og flere funksjoner kan sees i sammenheng. Dette gjelder både hvilke problemstillinger som adresseres, organisering av prosesser og prioritering av løsninger. For omstillingen til lavutslippssamfunnet representerer dette et viktig mulighetsrom

Neste