4.3 Kultur og verdier

Prioritering av meningsskapende aktivitet kan bli viktigere. Porritt (2013) beskriver en visjon for 2050 hvor verden er dynamisk og et godt sted å leve for de aller fleste mennesker. Fokus er humanisme og bruk av menneskelig kapasitet for å gjøre verden til et bedre sted for de som kommer etter. Etablerte sannheter knyttet til økonomisk vekst og forbruk, er erstattet av ønske om deling, samarbeid, og egenaktivitet som bidrar til kvalitativt gode samfunn.

En slik utviklingsretning kan styrke arbeidet med å skape engasjement for lokal utvikling som tar utgangspunkt i behov for tilhørighet, deltakelse, samarbeid, læring og andre meningsskapende aktiviteter. Utviklingen kan åpne for nye typer næring der materiell vekst erstattes av kunnskapsutvikling og menneskelig vekst. For eksempel vil kompetanse innen det humanistiske feltet bli viktigere. En konsekvens av dette kan være at sosial status i økende grad knyttes til å bidra til fellesløsninger og å ta et utvidet samfunnsansvar. 

Dette vil igjen forsterke behovet for en ”humanistisk” by- og stedsutvikling, hvor det i mindre grad aksepteres løsninger som ikke framstår som kvalitativ gode for alle grupper (inkluderende, aktiviserende). I et slikt perspektiv kan for eksempel en skole bli et utgangspunkt for kompetanseutvikling og vekst, både lokalt, og i kombinasjon med digitale løsninger, også globalt.